Ærlig eller giftig?

Legger du hodet på stabben for hogst får du tåle det som kommer. Eller?

• 

Back to the 80’s

Jeg var 22 år mot slutten av åttitallet. Høyt hår raust sprayet med Clynol, sminket som en vaskebjørn rundt øynene og klærne; små, svarte miniskjørt, skinnjakke over den peneste BH’en man hadde, nettingstrømper, 12 cm pumps.. Ja, jeg kan le nå, men da var det ramme alvor.

Jeg skulle på konsert og hadde en ny venninne over på vors. Sminking, prøving av klær og Irish coffee – vi drakk kaffedrinker til alt den gangen – alltid med heavyrock over høyttalerne. Jeg tok på meg min «lille sorte», en trangtsittende, kort kjole med dyp utringning, svingte et par ganger over gulvet og spurte hva venninnen syntes om den.

-Den kler deg ikke, var svaret.

-Ok, svarte jeg mens jeg så nysgjerrig i speilet. Jeg syntes jeg var fin. Ingen liker å få høre at man ikke kler ting, men jeg stolte på denne venninnen som var tre år eldre og hadde greie på ting. Mens jeg undersøkte kjolen på i speilet fortsatte venninnen:

-Du har ikke kropp til å bære en sånn kjole, du. Kroppen din er liksom delt av på midten, så du ser mer ut som en veps. Dessuten har du ikke rumpe. Du burde ta olabukse.

Har du opplevd å føle deg liten, stygg eller kanskje dum etter en tilbakemelding fra et medmenneske? Det tenker jeg nok. Alle har det. Var venninnen min ærlig eller giftig? Jeg ba om en tilbakemelding og fikk det.

Ærlighet eller giftighet?

Du må lete bak spørsmålet eller kommentaren for å finne ut av om et menneske bare er ærlig eller om det er giftig. Jeg tenkte for eksempel ikke på at venninnen min var kunne være redd for at hun var for lite pyntet eller at hun følte seg mindreverdig fordi hun syntes hun hadde noen kilo for mye.

På den tiden forsto jeg ikke at både hun og jeg var nydelig ungdom – det er sånt man forstår i retroperspektiv – og at vi kunne tatt på oss hva som helst og sett like nydelig ut. Jeg tok tilbakemeldingene fra denne venninnen som god fisk der og da. Det ble olabukse, BH og skinnjakke, sånn hun hadde lært meg at var kult. Det var det hun hadde på seg også.

Speilet

Folk som ikke har det så godt med seg selv leter etter måter å føle seg litt bedre på. Dette er naturlig; vi mennesker søker etter lettelse når vi er plaget. Jeg vet ikke om man er klar over at man er giftig. Hvor bevisst er man i gjerningsøyeblikket? Når man rakker ned på noen andre, dømmer de, gir tilbakemeldinger som ikke er ærlige, men derimot giftige, mistenker jeg at det er et forsøk på å skyve noe av det man ikke liker med seg selv over på en annen, men om man gjør det bevisst?

Jeg har kjent en og annen giftig person i mitt liv. Som utadvendt og glad i mennesker, trodde jeg lenge at folk var snille og greie fordi de oppførte seg hyggelig en liten stund. Plutselig rant det lite hyggelige, noen ganger slemme utsagn ut av dem – og det til stadighet. Naiv og ung som jeg var, trodde jeg det var meg det var noe galt med når folk oppførte seg sånn.

Mitt svar på å løse mysterier på 80- og 90-tallet var å lese bøker. Den gangen jeg levde i parforhold med en svært giftig person, lånte jeg bøker på biblioteket helt til jeg fant svaret. Forholdet endte i brudd da jeg oppdaget at jeg ikke var et så dårlig og uansvarlig menneske som partneren min skulle ha det til. Jeg stusset ofte på den daglige, hamrende kritikken, jeg kjente meg ikke igjen i den, rett og slett.

Jeg kan dessverre ikke huske hvilken bok jeg leste dette i, men en forfatter forklarte at giftige mennesker har en tendens til å snakke til seg selv gjennom andre. Hvis et menneske kritiserer deg og du ikke forstår verken hvorfor eller sammenhengen, forsøk å bytte ut «du» med «meg» og se om ikke det stemmer ganske godt med sånn du kjenner personen som kritiserer deg. Kan du det har du en giftig person foran deg. Du trenger heldigvis ikke ta kritikken til deg, men lære deg å sette gode grenser overfor giftige personer.

Et eksempel kan være venninnen min over her. Var det noe med henne som kunne fortelle meg at hun var giftig og ikke ærlig? Vel, hun var ganske bred over hoftene og med et veldig smalt liv. Og rumpa, joda, den var flatere enn man skulle tro med såpass runde former. La meg tenke: Vepseform? Mangler rumpe? Hvem passet de utsagnene der best til? Jeg har aldri hatt noe særlig midje å skryte av, og på den tiden hadde jeg som de fleste ungdommer utfyllende nok rumpe. Min venninne fra den gang hadde kanskje en oppfatning om at det var upassende med kjole på den konserten vi skulle på? Eller var hun kanskje redd for å fremstå som litt kjedelig klesveien sammen med sin yngre venninne i åletrang kjole?

Hemmeligheten ligger i motivet bak uttalelsene.

Hva vet jeg?

Jo, en ting vet jeg; i mangel på egenverdi blir ord våpen. Giftige mennesker trenger å booste selvfølelsen for å kunne finne fram til sin ekte ærlighet – og å få det bra med seg selv. Det er ikke godt å leve i en giftig verden. Den som blir utsatt for giftighet trenger å bli trygg på seg selv for å stå i mot stikkene fra en giftig partner, venn, arbeidskollega eller sjef.

Endringsvegledning og/eller Relasjonsvegledning kan belyse situasjonen, finne en veg videre, kanskje få bukt med giftigheten? I Ledervegledning kan man lære å behandle sine underordnede med respekt samtidig som man utøver lederskap og får fram det beste i dem.

Det eneste som kreves av deg/dere er at dere vil finne ut av det. Ta kontakt.

Velkommen!

I am <3