-En mye brukt metafor i Endringsvegledning som setter fokus på hvordan du vurderer deg selv; er du indrestyrt eller ytrestyrt?
-Litt av hvert, svarer du kanskje hvis du har klart for deg forskjellene. Det avhenger mye av situasjonen, menneskene du har i omgivelsene dine og – tja, kanskje dagsformen også?
Uansett, når Droneblikket inntreffer forsvinner selvrespekten som svisken «dugg for solen», bokstavelig talt. Det neste som skjer er at pisken «Negativt selvsnakk» dukker tjenestevillig opp.
Negative tanker basert på hva du vet, eller tror du vet, at andre synes om deg er skadelig over tid. Små biter av selvfølelsen forsvinner sakte og umerkelig, og du har mistet kontrollen over det viktigste du har:
Deg selv. Dine valg. Livskvaliteten din.
Metaforen

Jeg er glad i metaforer som fungerer, noen er kanskje litt mer høytsvevende og heller mot tegneserieuniverset, men bli med på leken hvis du vil:
-Se for deg at du er en tegneseriefigur, halvt robot, halvt menneske. Du fungerer som folk flest, bortsett fra at øynene dine er tilknyttet små, fjernstyrte droner som kan lette og fly av gårde. Når de er på flytur ser du kun gjennom kameraene til dronene.
-Fint, tenker du kanskje, du kan se lenger, høyere, ovenfra og til og med bak deg selv!
Når temaet tas opp her i bloggen kan det mistenkes å ha noen ulemper for deg også.
Barn kommer naturlig indrestyrt, med sterk stå-på-vilje for seg selv og selvfølelsen på topp. I interaksjon med omgivelsene kan dette endre seg, noen ganger svært tidlig i utviklingen. Tanker om hvor dum, dårlig, slem, stygg, dustete osv. blir en del av tankegodset.
Min maritime anekdote om skam
Jeg kan huske godt selv første gang jeg ble skammet så det sved av pappa og hans brødre utenfor garasjeveggen i barndomshjemmet:

-Se på hu a’, hæhæ, tror at a’ er racerbåtfører!
To onkler lo så de brølte og klasket seg på knærne, men jeg brydde meg ikke om det . Først da jeg snudde meg å så at pappa lo like godt, pekte på meg og ertet på samme måte som de bryske onklene, ble droneblikket utløst.
Pang! Det slo skikkelig i brystet, en følelse av svik, noe usagt som jeg burde ha forstått eller også en udefinert skamfølese. Ørene brant og samtidig ønsket jeg veldig å forstå latteren og følelsene.
Som ved et trylleslag så jeg meg selv med de voksnes øyne!
Det jeg så var en dum, liten jentunge som hadde ødelagt en Evinruud 1,5 hk båtmotor og oppført meg som en idiot. Og dette bare fordi jeg skulle tøyse med pappa, som sto der inne ved brygga og ropte bekymret. Min siste manøver, for å gli forbi brygga med iskald presisjon og sånn fin sving med litt sprut opp på brygga resulterte i noe helt annet: manøveren presset den lille, åpne motoren av vantet, opp i luften – riktignok i en flott bue – kun hindret av den strake armen min; hånden holdt krampaktig i det sorte plasthåndtaket fremdeles.
-Slipp! Brølte faren min nå, det høyeste han kunne, og gjennom den svært bråkete motoren, med propellen som en helikopterrotor høyt der oppe, hørte jeg likevel den sterkeste stemmen han hadde og slapp! Etter et siste drageaktig, vrikkende og fresende utspill havnet det motoriserte udyret i vannet, hostet litt og druknet med et sukk. Det hele kulminerte i en spesiell og tilstedeværende stillhet før pappa fikk fisket jolla med en nå ganske redd 9-åring inn til land.

I dag ler jeg godt av denne historien. Derimot for 9-åringen, der, utenfor garasjen, så jeg for hvor kronidiotisk oppførselen min hadde vært, og skammen festet seg. Jeg så meg selv med deres øyne og likte det svært dårlig. Dette er første gang jeg kan huske skam, men det var nok ikke første gangen. Oppdragelseslektyren på 70-tallet hintet om skamming som en av flere teknikker når de nå skulle lære foreldrerollen uten vold. Dette er senere grundig tilbakevist, se for eksempel elevsiden.no for et forslag om oppdaterte regler for oppdragelse.
Hva skjer når Droneblikket er aktivert?
Det første mine klienter lærer i Endringsvegledningen er å skrelle av det ytterste skallet på «løken» i selvutvikling, som blant annet inneholder begrepet «Negativt selvsnakk». Hvor kommer Negativt selvsnakk fra, egentlig?
I det øyeblikket dine «droneøyne» tar av skjer det helt umerkelig; du ser deg selv med omgivelsenes øyne, vurderer deg selv utenfra. Tolkningen du bruker kommer fra det du tror er andres øyne og tanker om deg, og bang! Selvkritikk, dømming, skam og alle de andre slemme fetterne deres dukker opp, uanmeldt, ubedt -og skamløst.
Det skumle med droneblikket er at du tror at dette er dine egne, solide vurderinger. Du tar datene fra Droneblikket som god fisk og implementerer de i ditt eget tankegods, ukritisk, og ikke ulikt virus, faktisk. De negative tankene multipliseres og overføres til flere felt. I mitt maritime eksempel over ble tanker som at jeg prøvde å være noe jeg absolutt ikke var, at jeg var uvøren, dum, latterlig og mye annet implementert. De som kjente meg som ungdom vet at jeg levde opp til disse merkelappene.
Negativt selvsnakk og virus
Når en ny tanke blir implementert skjer det noe magisk; vi begynner å legge merke til fenomenet, og det er overalt!
Et eksempel som vi foreldre kjenner oss igjen i er for eksempel gravide mager! Før jeg selv startet forsøket på å bli gravid tenkte jeg aldri på hvor mange gravide man ser rundt seg i offentligheten. Etter at tanken var implementert, altså beslutningen om å ta ut spiral osv, så jeg nesten bare gravide mager når jeg var i byen!

Det er det man har fokus på som står fram i hverdagen. Når fokuset er at man ikke er bra nok, finner man alltid mange eksempler på at tolkningen din «stemmer». Et blikk fra sjefen på jobben blir tolket i ditt bilde av deg selv, enten som dum eller som flink eller noe helt annet du har i tankene om deg selv. En kommentar fra en tilfeldig tilstedeværende kan ramme deg slik det ikke gjorde før droneblikket ble aktivt. Når dette skjer, vet du at du er ytrestyrt.
Resultatet blir det samme hver gang droneblikket aktiviseres; du mister en liten del av deg selv, du finner «bevis» på at de negative tankene stemmer og selvfølelsen synker ennå et hakk. Er du uheldig å ha giftige personligheter rundt deg går prosessen mye raskere.
Kjenner du en stemme som snakker negativt om deg, inni blant alle de andre tankene om hva du skal gjøre, bekymringer, jobb og alt annet som koker i hodet, så er droneblikket ditt aktivt. Hvor aktivt det er avhenger av hvor ofte den negative stemmen hakker løs på deg og dine valg og hvor hardt det rammer.
Det gode nyheten er at det finnes effektive metoder for å få denne stemmen til å bli mindre framtredende ganske raskt. Ønsker du derimot å bli kvitt den på ordentlig tar dette litt tid og øvelse, men du verden så godt det er å investere i deg selv.